- χρονιστός
χρονιστός, adj. verb. von χρονίζω, 1) lange bleibend, verweilend, zögernd. – 2) verzögert, verspätet, Or. bei Ael. V. H. 3, 43.
http://www.zeno.org/Pape-1880.
χρονιστός, adj. verb. von χρονίζω, 1) lange bleibend, verweilend, zögernd. – 2) verzögert, verspätet, Or. bei Ael. V. H. 3, 43.
http://www.zeno.org/Pape-1880.